NittedalWeb.Com

Hakadal Idrettslag fylte 100 år 14 Januar 2000
 Av Paal Syr
"Søndag 14 januar 1900 stiftedes paa Hagen Skole en skiløberforening med 18 medlemmer. Den besluttedes kaldt Hakadal Skiløberforening". Foreningens formål er ved avholdelse av skirend og istandbringelse af udflugter, at virke for skiidrettens utbredelse blandt bygdens ungdom." 
 
Dette sitat er fra opprettelsen av Nittedal kommunes første idrettslag, innmeldt i "Centralforeningen for Norsk Idrett" etter beslutning på lagets generalforsamling i desember 1900. Denne formålsparagrafen er etter mønster fra "Foreningen til Ski-idrettens Fremme" dannet i 1883 om å avholde årlige skirenn og en skiutflukt som det sosiale aspekt. 

Bakgrunnen for denne dannelsen nettopp i Hakadal, var at de to største arbeidsgiverne i bygda: Fridtjof Young på Aas gård og eieren av Nordmarksgodset, daværende statsminister Harald Løvenskiold, gjennom sin forvalter ga sin støtte, både sosialt og økonomisk til dannelsen og driften de første årene. Særlig Young, som fikk opp skiinstruktører og veiledere fra "Skiforeningen". En av disse var kaptein Karl Roll, som var pådriver til og senere formann i Norges Skiforbund, og som i 1902 var dommer  og veileder i det årlige skirenn Aas-bakken. 

Under skiutflukten samme år til Råsjøen, ble det første "bakkerenn for damer" avholdt med 16 deltakere ! Skirenn fram til midten av 30 årene var: langrenn på tid for voksne over 18 år, men stil-langrenn for de under. Kombinert og hopp for alle. Derfor fikk man etter hvert i bygda et 20 - tall  større og mindre hoppbakker. De største var: Varingskollbakken fra 1913 med bakkerekord på 41,5 meter, og som da var lenger enn bakkerekorden i Holmenkollen, og i 1928 kom Askmyrabakken med bakkerekord på 48 meter. 

I 1917 ble navnet endret til Hakadal Idrettslag, da man tok inn sommeridretter, som terrengløp og annen friidrett, og sykling. Det første sykkelrittet fra Hakadal til Stryken ble avholdt allerede i 1913. Så ble turn tatt med i 1919. 

I 1920 årene ble det vanskeligere år for landet både politisk økonomisk og idrettslig, og HIL ble som så mange andre lag splittet etter de politiske skillelinjer. Det "borgelige" HIL og det "sosialistiske" HAIL som ble stiftet 26.4.1926. Fra da av og fram til desember 1945 da de to lagene gikk sammen igjen, var de to lagene sterkt konkurrerende i bygda. Dette medførte kanskje den største oppblomstringen av idretten i bygda, da lagene viste stort pågangsmot og iver og flere nye idrettsgrener ble tatt med: boksing i 1930, Damelangrenn i 1931, fotball i 1933, skytterlagrenn (skiskyting) i 1935, orientering i 1938 og håndball i 1940. 

Planene om sammenslåing var allerede godt i gang i 1938/39m med forlikskamper i fotball, felles festarrangementer med revyer og dans. Men så kom krigen og og forpurret de siste formaliteter, slik at den endelige sammenslåing kom høsten 1945. 

Samarbeidet ble ytterligere forsterket under krigen av holdningene mot nazismen. og det ble avholdt en rekke "jøssingrenn", både ski og orienteringsløp. Det var skirenn både fra Burås, Fredrikstad og Grønvold i 1944 og 45. Et uoffisielt NM i orientering fra Bakken i 1944 og et uoffisielt NM på ski fra Tømte i 1944. Dette siste ble imidlertid avbrutt da NS (hirden) som hadde fått nyss om dette, ble meldt på på vei opp. Da tok alle skiene fatt og gikk inn til Hakloa hvor man fullførte rennet ! 

For å illustrere bredden på skiidretten i HIL de årene som fulgte etter krigen, fremmet de forslag om 50 manns lagkonkurranse, men dette var noe andre lag vanskelig kunne følge opp. I 1950, i anledning sitt 50 års jubileum, var HIL arrangør av NM i 50 km og 4-10 km stafett. Her ble det for førte gang et komplett skistadion presentert, med portal, skibro, for at løypene ikke skulle krysse hverandre og en lang startbane slik at stafettstarten gikk uten problemer, og at tilskuerne kunne følge løperne i over et minutt ut og inn. Dette dannet mønster for senere arrangement, både nasjonalt og internasjonalt, allerede for OL i Oslo i 1952. I 1948 tok man opp bandy, i 54 lengdeløp, i 1960 avholdt HIL NM på skøyter for damer på Elvetangen i anledning av sitt 60 års jubileum. I februar 1963 ble Varingskollen Skisenter åpnet, og dermed ble ski-interessen for alpinsporten den dominerende. I 

1968 ble det arrangert World-cup renn for damer og herrer storslalom og senere "Hovedlandsrenn for jenter og gutter" i 1968 og 75. NM for senior i 1979 og da HIL hadde sitt 90 års jubileum i 1990, NM i slalom og storslalom. Selv om alpinsporten og fotball i dag er de dominerende idretter, fortsetter HIL sine langrennstradisjoner som arrangør. De var i alle år delansvarlig for 7 mila fra Oslo til Eidsvoll (Bogstad til Råholt), har siden 1974 vært startsted for Holmenkollmarsjen siden 1992, Barnas Holmenkolldag og i de seneste år i starten av Grenaderløpet. 

Friidretten var i mange år meget stor, men med all spesialisering som etter hvert kom med årene innen hver idrettsgren har mulighetene her begrenset seg. Barneidretten har alltid vært sterkt fokusert i HIL og her nedlegges et enormt arbeid i dag, tilgode for det kulturelle og sosiale liv og tilhørigheten i bygda, solid tuftet på tanken på den første formålsparagrafen, og den gamle vilje og dugnadsånd. 

HIL er kommunens eneste lag som eier sitt eget idrettsanlegg med fotballbaner og og friidrettsbane, noe som stiller store krav til klubbens økonomi og administrasjon. Når vi til slutt nevner at av andre mindre idretter som har vært innen laget ved at Nordmarken Miniatyrskytterlag like etter krigen slutet seg til og at Nittedal Bueskytterklubb var her i noen år på 90 tallet, kan man ut fra HILs snart 100 årige historie lese såvel nasjonale som lokale svingninger knyttet til samfunnets utvikling .

Med sine nå 650 medlemmer, hvorav de fleste yngre, ser laget fortsatt framover. HIL vil i anledning av sitt 100 års jubileum utgi sin egen historiebok, hvor man etter beste evne vil prøve å få fram menneskene bak dette lagets historie.